Hovedgrunnen til at arvinger havner i konflikt når mor og far faller fra, er at man ikke har ordnet opp på forhånd. Mor og far har ikke satt opp testament eller avklart hva som skal skje med sine eiendeler, i tro om at det kommer til å ordne seg.

- I prinsippet bør alle foreldre som har litt penger eller eiendommer ordne opp på forhånd, enten ved forskudd på arv eller ved å skrive testament/arvepakt, sier Finn Olav Elde, partner i Bull & Co advokatfirma.

Det skal ikke mye til før et arveoppgjør blir en komplisert affære. Arv handler nemlig ikke bare om verdier, men også om sterke følelser. Tar du bevisste valg før du dør, kan arvingene spare mye penger, og ikke minst vil det bidra til å bevare familiefreden.

Her er forsikringene som sikrer dine nærmeste

Når dødsbo skal skiftes

- Når noen dør, går alt de etterlater seg inn i et dødsbo. Dødsboet består av avdødes formue, gjeld, rettigheter og forpliktelser. Det første arvingene må ta stilling til er om dødsboet skal skiftes («gjøres opp») privat eller offentlig, eller om eventuell gjenlevende ektefelle skal sitte i såkalt uskiftet bo, forklarer Rolf Mæhle, fagsjef i Finans Norge.

De fleste ektepar har i dag felleseie. Det opphører når den ene parten dør. Da skal verdiene etter den avdøde fordeles mellom enken eller enkemannen, barn og andre arvinger. Dette kan føre til en stor økonomisk og personlig belastning for den gjenlevende ektefellen. Uskiftet bo utsetter delingen av dødsboet til også den andre ektefellen faller fra.

98 prosent av alle dødsbo gjøres opp i et privat skifteoppgjør. Dette er mindre kostbart og tidkrevende enn offentlig skifte, men innebærer at arvingene også tar på seg ansvaret for avdødes gjeld. Dersom de bestemmer seg for et privat skifte, har de 60 dager på seg til å sende inn melding om dette. Deretter sender tingretten en skifte- eller uskifteattest.

Skifteattest gir disposisjonsrett

Skifteattesten kommer vanligvis etter 1-2 uker hvis alle arvingene har undertegnet skifteskjemaet, og dermed påtatt seg gjeldsansvaret. Dersom kun en eller noen arvinger har skrevet under på skjemaet, kan den først gis 60 dager etter dødsfallet.

- Skifteattesten gir arvingene rett til å disponere den avdødes eiendeler. Det omfatter for eksempel å avslutte bankkontoer, selge verdipapirer og eiendom og inngå avtaler, opplyser Mæhle.
Det er kun den eller de som har påtatt seg ansvaret for avdødes gjeld som vil få disposisjonsrett over dødsboets midler. Det betyr i praksis at dersom man velger privat skifte, vil man kun ha rett til å arve dersom man tar på seg gjeldsansvaret. Er det snakk om store verdier, kan det også være lurt å få hjelp av en advokat når dødsboet skal fordeles.

Andre rettigheter?

Det er ikke bare penger og hus som inngår i et dødsbo. Ofte kan de etterlatte ha krav på utbetalinger i form av blant annet pensjon eller forsikringsoppgjør.

Når det gjelder pensjon, er hovedregelen at innskuddspensjon inngår i arveoppgjøret, mens ytelsespensjon går tilbake til statskassa. Men som alltid, ingen regel uten unntak. Mange har gode forsikringer gjennom sin arbeidsgiver, som vil gi utbetaling til de etterlatte. Det kan være lurt å undersøke hvilke medlemskap, forsikringer og pensjonsordninger du har som gir rett til utbetaling, og notere det ned. På den måten vil det være mye enklere for arvingene å få oversikt over verdiene i dødsboet.

Synes du pensjon er vanskelig? Her får du kortversjonen.

Opprett testament

Du står selvsagt helt fritt til å selge, gi bort eller bruke opp verdiene dine mens du fremdeles lever. Har du derimot eiendeler og verdier som du ønsker å gi videre, anbefaler Elde å opprette et testament/arvepakt eller å gjennomføre et generasjonsskifte.

- Jeg kan ikke få understreket nok hvor viktig det er å gjennomføre et generasjonsskifte på forhånd. Opprett også et testament eller en arvepakt, så er ting ordnet i forkant, sier han.

Gjennom et testament kan du til en viss grad selv bestemme hva som skal skje med pengene dine når du dør. Du kan ikke gjøre barn eller ektefelle arveløse, men når pliktdelsarven er fordelt, kan du selv velge hvem som skal motta resten. Et testament kan også langt på vei hindre konflikter, eller følelsen av urettferdighet. En viktig funksjon ved opprettelsen av et testament er også at det gir informasjon og åpenhet fra foreldrene til barna.

- Ofte opplever jeg at arvinger sitter igjen og lurer på hvorfor mor og far har gjort dette, kanskje spesielt i de oppgjørene hvor det er snakk om store verdier. Et testament/arvepakt er ditt viktigste verktøy til å kontrollere hva som skjer med pengene dine når du dør. Er det særkullsbarn i bildet så er arvepakt enda viktigere, sier Elde.

Han påpeker at det også er viktig å huske på at «barna», altså de som arver, gjerne er 50-60 år når de arver.
- Derfor anbefaler jeg alltid å legge inn en særeieklausul i testamentet, siden de fleste arvingene er gift, eller å gi arven til barnebarna. Er barna mindreårige, kan du selv oppnevne en verge som forvalter arven på deres vegne i stedet for overformynderiet, legger Elde til.