1. HVA ER HVITVASKING?

Med hvitvasking av penger menes i utgangspunktet aktiviteter som tar sikte på å gjøre utbytte fra straffbare handlinger legitime. Dette kan skje på forskjellige måter, men for oss, som bank, gjelder det først og fremst gjennom transaksjoner i det lovlige finansvesenet.

Dette er et verdensomspennende problem, og i 1989 nedsatte G-7 landene en spesiell gruppe kalt FATF (Financial Action Task Force on money laundering) for å utvikle et koordinert internasjonalt svar på dette problemet. Gruppen utviklet 40 anbefalinger for hvordan nasjonale myndigheter skal utvikle aktiviteter for å hindre hvitvasking. Senere ble mandatet utvidet til også å hindre finansiering av terrorisme. Dette ble aktualisert etter hendelsene 11. september 2001.

Som et av mange land har Norge akseptert å følge FATF’s anbefalinger, og som finansielle institusjoner er vi derfor pålagt å søke og oppdage, og forhindre, den slags virksomhet.

Jbf har som policy ikke på noen måte å være delaktig i aktiviteter som har til hensikt å hvitvaske midler eller finansiere terrorisme, og alle ansatte i organisasjonen, uansett stilling, pålegges derfor å kjenne og følge de regler som er utarbeidet på dette området.

Når man snakker om hvitvasking tenker man i første rekke på bank. Det er imidlertid klart at også forsikring kan bli utsatt for personer som vil hvitvaske penger / verdier tilegnet gjennom kriminell virksomhet. Dette gjenspeiles i hvitvaskingsloven, som trådte i kraft fra 1.1.2004.

2. HJEMMEL

2.1 Innledning

De mest sentrale lovbestemmelsene på området er dagens reviderte Lov om tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger mv. (hvitvaskingsloven) av 06.03.2009 nr. 41 med forskrift og straffelovens §§ 337-341 om heleri.

2.2 Nærmere om straffelovens §§ 337-341

Straffelovens § 337 lyder som følger:

For hvitvasking straffes den som

a) yter bistand til å sikre utbyttet av en straffbar handling for en annen ved for eksempel å innkreve, oppbevare, skjule, transportere, sende, overføre, konvertere, avhende, pantsette eller investere det, eller

b) gjennom konvertering eller overføring av formuesgoder eller på annen måte skjuler eller tilslører hvor utbyttet av en straffbar handling han selv har begått, befinner seg, stammer fra, hvem som har rådigheten over det, dets bevegelser, eller rettigheter som er knyttet til det. Likestilt med utbyttet er gjenstand, fordring eller tjeneste som trer i stedet for det.

Hvitvasking straffes selv om ingen kan straffes for handlingen som utbyttet stammer fra på grunn av utilregnelighet, jf. § 20.

Bestemmelsen omfatter alle som på en eller annen måte mottar utbytte av en straffbar handling, som for eksempel gjennom heleri, eller bilselger, entreprenør hotellinnehaver eller forsikringsselskap som mottar (som betaling eller gave) utbytte av en straffbar handling. Den dekker videre hvitvaskingshandlinger som for eksempel å bidra til å få utbytte overført til utlandet via bankkonti, å investere i fast eiendom, verdipapirer eller forretningsvirksomhet, salg av vinnerbonger, å motta beløp til oppbevaring osv. For forsikringsselskaper vil det særlig være alternativet ”konvertere” som er aktuelt, for eksempel ved utbetaling av erstatning for tap av stjålne gjenstander.

§ 338. 1 Grov hvitvasking

Grov hvitvasking straffes med fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om hvitvaskingen er grov skal det særlig legges vekt på hva slags handling utbyttet stammer fra, om utbyttet hvitvaskeren har hatt befatning med er av betydelig verdi, og om lovbryteren har drevet hvitvasking regelmessig. Gjelder det utbytte av narkotikalovbrudd, skal det også legges vekt på art og mengde av det stoffet utbyttet knytter seg til.

Dersom utbyttet stammer fra grovt ran, grov menneskehandel eller særlig grov narkotikaovertredelse, er straffen fengsel inntil 15 år.

§ 339. 1 Mindre hvitvasking

Med bot straffes den som gjør seg skyldig i hvitvasking når straffeskylden er liten fordi handlingen som utbyttet stammer fra, verdien av det utbyttet hvitvaskeren har hatt befatning med og omstendighetene for øvrig tilsier det.

§ 340. 1 Uaktsom hvitvasking

Uaktsom hvitvasking som nevnt i §§ 337 og 338 straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.

§ 341. 1 Forbund om hvitvasking

Den som inngår forbund med noen om å begå hvitvasking som nevnt i § 337 eller § 338, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.

2.3 Om legitimasjonskontroll

Hvitvaskingsloven setter strenge krav til legitimasjonskontroll i forbindelse med etablering av kundeforhold. Forskrift til hvitvaskingsloven, § 7 lister opp hvilke type virksomheter som er unntatt fra dette kravet, og JFG kommer inn under paragrafens pkt. d, som sier at plikten til å kreve legitimasjon er hvitvaskingslovens § 5 og plikten til å registrere opplysninger etter samme lovs § 6 ikke gjelder ved:

"tegning av skadeforsikringspoliser, herunder reiseforsikringspoliser, samt kredittforsikringspoliser, i foretak som har tillatelse til å utøve slik forsikringsvirksomhet."

Som en følge av dette krever vi derfor ikke legitimasjon av kunder ved tegning av forsikringer.

2.4 Om identifisering av risiko

Hvitvaskingslovens § 5 har bestemmelse om risikobasert kundekontroll og løpende oppfølging

Rapporteringspliktige skal foreta kundekontroll etter §§ 6 til 13 og løpende oppfølging etter § 14. Kundekontroll og løpende oppfølging skal foretas på grunnlag av en vurdering av risiko for transaksjoner med tilknytning til utbytte av straffbare handlinger eller forhold som rammes av straffeloven §§ 131 til 136 a, der risikoen vurderes ut fra type kunde, kundeforhold, produkt eller transaksjon.

Rapporteringspliktige skal kunne påvise at omfanget av utførte tiltak er tilpasset den aktuelle risiko. I forsikring vurderer JBF risikoen både i forhold til tegning og i forhold til oppgjør av skader.

3. TYPETILFELLER OG LØSNINGER

Nedenfor angis noen typetilfeller der straffelovens § 337-341 kan komme til anvendelse, med anbefaling med hensyn til hvordan forsikringsselskapene bør forholde seg i de forskjellige situasjonene.

3.1 Forsikringspremie betalt med utbytte fra en straffbar handling

Iblant får forsikringsselskapet opplysninger i forbindelse med forsikringstegning som tilsier at pengene som benyttes til premiebetaling kan være utbytte av en straffbar handling. Det kreves da av selskapet at det foretas nærmere undersøkelser. Dette styres av meldeplikten til ØKOKRIM, se punkt 4 under, som inntrer allerede ved mistanke om hvitvasking.

I tilfeller der selskapet vet, eller har sterk mistanke om, at pengene stammer fra et straffbart forhold, må det nekte å motta premieinnbetalingen, og ikke sette forsikringen i kraft. Ved svakere mistanke om at pengene stammer fra et straffbart forhold skal hvitvaskingsmelding sendes til ØKOKRIM, men forsikringen kan settes i kraft og premie tas imot. Selskapet plikter likevel å foreta nærmere undersøkelser, for å bekrefte / avkrefte mistanken. Bekreftes mistanken kan forsikringen sies opp (Fal § 4-3).

Avdekkes forholdet først i forbindelse med en skade vil selskapet i utgangspunktet måtte gjøre opp skaden, med fradrag i oppgjøret for den / de premieinnbetalingene som er utbytte av en straffbar handling.

3.2 Anmodning om tegning av forsikring på gjenstand / eiendom som er utbytte av en straffbar handling

Får selskapet allerede på tidspunktet for tegning av forsikringsavtalen mistanke om at objektet enten er direkte utbytte av en straffbar handling, eller at det er kjøpt for slikt utbytte, må undersøkelser iverksettes. Avkreftes ikke mistanken må vi nekte å tegne forsikring. Så

lenge ingen transaksjon har funnet sted vil det ikke være aktuelt å sende melding til ØKOKRIM.

Avkreftes mistanken kan forsikring tegnes.

3.3 Krav om forsikringsoppgjør for gjenstander som direkte eller indirekte er utbytte av straffbare forhold

Her kan den faktiske situasjon være ganske forskjellig. Det kan være snakk om gjenstander som sikrede selv har stjålet, eller det kan være stjålne gjenstander sikrede har mottatt fra tyven eller fra en som selv har mottatt gjenstanden fra tyven. Det kan dessuten være snakk om gjenstander sikrede har kjøpt med midler skaffet til veie ved en straffbar handling.

I utgangspunktet er saken den at om selskapet betaler ut erstatning for skade på /tap av slike gjenstander, vil det objektivt sett innebære at man yter bistand til å sikre utbyttet av en straffbar handling. Men selv om det kreves erstatning for gjenstander som stammer fra et straffbart forhold, vil selskapet ofte hverken være kjent med eller ha grunn til mistanke om det straffbare forholdet. Da vil utbetaling finne sted på vanlig måte og selskapet og dets ansatte kan ikke rammes av straffelovens § 337-341. De subjektive vilkårene for straff er ikke til stede.

Får imidlertid selskapet eller saksbehandleren konkrete opplysninger eller mistanke om at man står overfor et forhold som kan rammes av straffeloven, eller at omstendighetene for øvrig vekker mistanke, så fører dette til både undersøkelsesplikt og eventuelt meldeplikt til ØKOKRIM. Med mindre nærmere undersøkelser avkrefter mistanken, må forsikringsoppgjør nektes for å unngå at selskapet og / eller ansatte skal komme i straffeansvar.

Dette kan skape et dilemma for saksbehandler. Hvis man er i sterk tvil om man kan utbetale erstatning uten å komme i straffeansvar, bør man henvende seg til ØKOKRIM før utbetaling foretas.

Det er et krav at selskapet kan sannsynliggjøre at de gjenstandene som kreves erstattet kan tilbakeføres til en straffbar handling, og det er her den samme strenge bevisbyrden som i sviksaker. Selskapet må ikke sannsynliggjøre hvilken konkret straffbar handling gjenstandene stammer fra, men det må sannsynliggjøre at opprinnelsen til de aktuelle gjenstandene ikke er lovlig, og at erstatningssøkeren er kjent med det.

4. VED MISTANKE OM HVITVASKING

Ved mistanke om at en forsikring søkes tegnet eller et forsikret objekt søkes erstattet for å hvitvaske penger, skal saksbehandler umiddelbart informere nærmeste overordnet, som i sin tur informerer selskapets hvitvaskingsansvarlige.

Hvitvaskingsansvarlig i Jfg er virksomhetsansvarlig Lars Fritzø.

Hvitvaskingsansvarlig sørger for uten ubegrunnet opphold å melde fra til ØKOKRIM via Altinn om våre mistanker og gi dem de detaljer om saken som vi har.

5. OPPLÆRING AV ANSATTE

Forsikringsselskapet har plikt til å gjennomføre opplæring av de ansatte. Alle medarbeidere skal gis opplæring i hvitvaskingsreglene, slik at de kan kjenne igjen transaksjoner som kan ha tilknytning til hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger og forhold som rammes av straffelovens §§ 337-341. Det skal gjennomføres årlig vedlikehold av kunnskapen for alle ansatte. Ved endring av retningslinjene skal disse gjennomgås med de ansatte.

Ansvarlig for at opplæring og vedlikehold av kunnskapen gjennomføres på det enkelte kontor er regionsjefen, leder for KS/SOS, samt skadeledere.